Påska 2024:

Tenestene våre har reduserte opningstider i påskeveka. Les meir her.

Oppmålingsforretning

Oppmålingsforretning

Oppmålingsforretning er eit møte på staden (tomta, eigedomen) for å klarlegge og dokumentere eksisterande eigedomsgrenser og sette og avmerke nye.

Oppmålingsforretning kan bl.a. gå ut på å: 

  • klarlegge og beskrive grenser og rettar knytt til fast eigedom (matrikkeleining) 
  • skaffe til vei opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for å føre landets offisielle register over fast eigedom (matrikkelen) 
  • merke nye grenser i terrenget i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova

Det er plan- og bygningslova sine reglar som avgjer om deling kan skje. Først etter at kommunen sitt vedtak om delingsløyve ligg føre, kan eigedomsdelinga skje gjennom ei oppmåling av det som skal bli den nye eigedommen. 

Matrikkellova stiller krav til delingssøknaden og gjennomføringa av delinga. 

Kriterium/vilkår 

Oppmålingsforretning skal mellom anna gjennomførast dersom du skal: 

  • dele ei matrikkeleining
  • feste del av ei matrikkeleining for meir enn 10 år 
  • registrere ny matrikkeleining eller festegrunn
  • overføre areal frå ei matrikkeleining til ei anna

I framtida vil det truleg komme krav om at grensene grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn skal vere klarlagde i oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, før dokument som gir grunnboksheimel til eigedommen eller festegrunnen kan tinglysast, jf.

Saksgang

  1. Alle eigarar av eigedomar som støyter til grensene som er omfatta av oppmålingsforretninga, vert varsla skriftleg minst 2 veker før møtet.
  2. Kommunens landmålar leiar møtet og dokumenterer kva møtet kjem fram til i protokollen.
    Grensene blir klarlagt, merka og målt.
    • Landmålar er uavhengig og upartisk. Landmålar skal sørge for at alle partane sine interesser blir ivaretatt, også for dei partane som ikkje møter.
      • Dersom kommunen er part i saka, skal kommunen som grunneigar m.m. vere representert av ei anna person.
    • Grensene vert merka med godkjende merke i fjell/ stein eller jord. Styrar er nøytral i forhold til spørsmål om grenser og rettigheiter.
    • Det er partane som avgjer kor grensene går. Nye grenser må vere i tråd med ev. offentlege løyve m.m. Eksisterande grenser som partane peiker ut må vere i tråd med relevante dokumenter. Skulle partane ikkje bli einige om grensene skal kommunens landmålar dokumentere påstandar til partane. Rettsvesenet kan avklare ei tvist om grense.
  3. Etter oppmålingsforretninga blir resultatet av forretninga ført i matrikkelen.
    Kommunen sørger for ev. tinglysing og utarbeiding av matrikkelbrev. Protokoll og matrikkelbrev over den nye eigedommen blir sendt til rekvirent og relevant utdrag av matrikkelen til dei partane som har fått endra grenser.

Oppmålingsforretning utan oppmøte i marka (Kontorforretning)

Dersom partane ønsker det kan følgande oppmålingsforretningar gjennomførast utan oppmøte i marka:

  • forretningar der uteareal til eigarseksjon er eintydig fastsett med koordinatar
  • matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn
  • registrering av uregistrert jordsameie
  • omgjering av festegrunn til grunneigedom eller frådeling av hel teig når grensene er tilfredsstillande merket og koordinatbestemt i tidlegare oppmålingsforretning eller tilsvarande forretning
  • matrikulering av ny grunneigedom eller ny festegrunn, med areal mindre enn 30 m​2 og som opprettast i samsvar med matrikkelforskrifta § 27 femte ledd
  • endring i sameigefordeling for registrert jordsameie

Ved oppmålingsforretning utan oppmøte i marka vil partane kallas inn til eit møte, normalt på rådhuset, der ein går gjennom saka. Grensene blir ikkje målt eller merka. Det blir skrevet protokoll som vert sendt til partane.

Matrikulering utan fullført oppmålingsforretning (MUF)

Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført.

Søknaden skal vere grunngitt, og det skal vere vedlagt eit kart som viser ein fullstendig oversikt over alle grensar for matrikkeleining på ein tilstrekkeleg nøyaktig og eintydig måte slik at førebels grenser kan føres inn i matrikkelen samstundes med at eininga blir oppretta. Kommunen kan krevje at partane i forvegen gis anledning til å møtes i marka for å ta stilling til eksisterande og førebels grenser.

Særlege grunnar kan vere  bl.a. tilfelle der det er hensiktsmessig at grensene først blir endeleg merka etter at området er opparbeidt med veger eller anna infrastruktur, og grensene for eininga er fastsett i vedtatt reguleringsplan eller liknande.

Relevante dokument

Rekvisisjon av oppmålingsforretning for sakar som krev løyve etter pbl.

Rekvisisjon av oppmålingsforretning for sakar som ikkje krev løyve etter pbl.

God landmålerskikk: plakat får Geoforum

Lover

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Forskrift om eigedomsregistrering (matrikkelforskrifta)