Kriseleiinga i Hareid kommune saman med frivillige organisasjonar. Øvinga var ei diskusjonsøving der vi diskuterte både samla og i grupper det alvorlege scenarioet der Noreg er i krig.
Erlend Friestad
Denne veka øvde kriseleiinga i Hareid kommune på dette alvorlege scenarioet. Øvinga er ein del av ein storøving som alle kommunar i Noreg gjennomfører i haust. Målet er ikkje å skape uro, men å undersøkje korleis kommunane kan ta vare på innbyggjarane og halde oppe dei viktigaste tenestene når arbeidskrafta blir knapp, straum og internett er ustabilt og denne belastninga varer over tid.
Eit hovudfunn er at kommunen ikkje vil klare å tilby dei same tenestene som i ein normalsituasjon. Kommunen må prioritere liv, helse og kritiske tenester. Det betyr at andre tenester må reduserast eller kuttast heilt.
Eit alvorleg og langvarig scenario
I scenarioet har væpna angrep mot ein NATO-alliert ført til at artikkel 5 er aktivert. Eit angrep på eitt medlemsland blir rekna som eit angrep på alle, og Noreg er dermed i krig. Kamphandlingane har ikkje nådd norsk territorium, men Forsvaret og Sivilforsvaret kallar inn personell, utanlandske arbeidstakarar reiser heim, og fleire blir borte frå jobb for å ta vare på familien.
For helse- og omsorgstenestene er belastninga endå større: Ut over normalt sjukefråvær møter berre om lag 70 prosent av dei tilsette på jobb. Samstundes kan kommunen måtte ta over pasientar frå sjukehus og følgje opp personar som ikkje kan leggjast inn på sjukehus. Sjukehusa må prioritere å behandle personar som er meir direkte råka av krigshandlingar. Situasjonen kan vare lenge.
Den største utfordringa er ikkje berre at færre er på jobb, men at kommunen kan miste nøkkelkompetanse i fleire tenester samtidig. Dei som er att, må arbeide meir, skifte oppgåver og halde drifta i gang med mindre støtte. Over tid aukar risikoen for slitasje, feil og lågare kvalitet. Kommunen kan måtte bruke ufaglærte medarbeidarar, flytte tilsette mellom einingar og redusere eller stanse oppgåver som ikkje er kritiske.
Scenarioet omfattar også jamlege bortfall av straum, mobilnett og internett. Ein straumstans råkar langt meir enn lys og oppvarming: medisinsk utstyr, tryggleiksalarmar, journalsystem, betalingsløysingar, vatn og avløp, matlaging, digitale kommunikasjonskanalar og lading kan svikte samtidig. Då aukar presset på kommunen, medan innbyggjarane får mindre tilgang til tenester og informasjon.
Fleire europeiske etterretningstenester og leiarar har den siste tida åtvara mot at Russland kan angripe og sabotere infrastruktur. Også Noregs statsminister Jonas Gahr Støre seier vi må vere budde på moglege trugslar frå nabolandet vårt.
Her kan du lese scenarioa i detalj:
Overordna scenario
Som følge av væpnet angrep på militær infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner i Baltikum, har NATO erklært artikkel 5. NATO har aktivert sitt operative planverk og igangsatt styrkeoppbygging i Øst-Europa, Baltikum og Norden.
Et angrep på en NATO-alliert regnes som et angrep på alle, og dermed er Norge i krig.
Kamphandlingene har ikke nådd norsk territorium, men Norge utsettes for sammensatt virkemiddelbruk. Dette er rettet mot både sivil og militær infrastruktur i form av digitale angrep, desinformasjon og trusler om sabotasje mot kritisk infrastruktur og trusler mot myndighetspersoner.
Myndighetene har iverksatt tiltak for å styrke evnen til å gi vertslandsstøtte og ivareta kritiske samfunnsfunksjoner.
Forsvaret har fått myndighet til å rekvirere sivile ressurser. Forsvaret rekvirerer kjøretøy, drivstoff, lagringsarealer og annet materiell som er nødvendig for militær virksomhet. Allierte styrker ankommer norske havner og flyplasser. Dette betyr at sivilsamfunnet kan oppleve forsinkelser og forstyrrelser grunnet militære transporter og tilstedeværelse.
Heimevernet har det territorielle ansvaret for beskyttelse av viktige militære og sivile installasjoner, og har innkalt sine vernepliktige soldater.
Sivilforsvaret har kalt inn et betydelig antall tjenestepliktige og forbereder sivile beskyttelsestiltak.
Myndighetenes budskap er tydelig:
"I en sikkerhetspolitisk krise eller krig, er kommunenes viktigste oppgave å gjøre det samme som i fredstid: å ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet. Kommunene skal yte de kritiske tjenestene innbyggere trenger i hverdagen, sikre god styring og kriseledelse, samt samordne andre sivile aktører og myndigheter med beredskapsoppgaver i kommunen."
Myndighetene understreker at opprettholdelsen av kritiske samfunnsfunksjoner og egenberedskap er avgjørende for vår samlede motstandskraft.
Regionalt scenario - Møre og Romsdal
I Møre og Romsdal er situasjonen merkbar på flere områder. Vernepliktig personell kalles inn til tjeneste i Forsvaret, og tjenestepliktige innkalles til Sivilforsvaret for å forberede ivaretakelse av sivilbeskyttelsestiltak. I tillegg reiser utenlandske arbeidstakere tilbake til sine hjemland, flere blir borte fra arbeid for å ivareta familie og enkelte velger selvevakuering som følge av krigsfrykt. Samlet medfører dette anslagsvis at 10 prosent av arbeidsstyrken i offentlige og private virksomheter forsvinner på kort varsel. Dette skaper utfordringer for helse- og omsorgstjenestene, samt for andre sentrale næringer som leverandørindustri innen offshore, energi og sjømatsektoren.
Transport- og infrastruktursystemene er komplekse og sårbare med avhengighet til tunneler, broer og ferjesamband. Økt militær aktivitet og transportbehov belaster havner, lufthavner og veinettet, særlig E39 som hovedåre. Dette forsterkes ytterligere av at Forsvaret rekvirerer fartøy, kjøretøy, havner og lagerkapasiteter.
Det er økt risiko for angrep mot særlig utsatte olje- og gassinstallasjoner og -infrastruktur i fylket. Dette kan få alvorlige konsekvenser for energiforsyningen nasjonalt og til Europa.
Over tid preges Møre og Romsdal av knapphet på personell, reservedeler, transportkapasitet og entreprenørressurser. Dette svekker reparasjons- og gjenopprettingsevnen i fylket. Hendelser som normalt kan håndteres lokalt, som skred, skader på vei, tunnelstengninger, tekniske feil på ferjesamband eller skader på kaier og broer, får derfor større og mer langvarige konsekvenser.
Tema-scenario - Helse og omsorg
Kommunen varsles om at det kan bli behov for å overføre en del av pasientene fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten i kommunen. Kommunen kan dermed få ansvar for pasienter med større medisinske behov enn normalt, tilsvarende ca. 5 prosent av sykehjemsplassene. Samtidig må kommunen kunne håndtere nye pasienter som ikke kan legges inn på sykehus og med behov for daglig medisinsk oppfølging. Dette vil kunne medføre betydelig økt belastning på legevakt, fastleger og sykehjemsleger.
Flere av de ansatte i kommunens helsesektor er mobilisert til tjeneste i Forsvaret, og tilgangen på utenlandsk helsepersonell reduseres idet mange velger å reise tilbake til sitt hjemland. Ut over normalt sykefravær, møter anslagsvis 70 prosent av de ansatte på jobb.
I tillegg til disse utfordringene oppleves det stadige bortfall av både strømforsyning og elektronisk kommunikasjon som mobilnettet og internett.
Legevakt, fastleger og tannhelsetjenesten må klare seg uten journalsystemer og laboratorietjenester og kan ikke kommunisere med andre deler av helsetjenesten. Akutte vurderinger må gjøres uten digital støtte. Elektroniske resepter fungerer ikke, og utlevering til institusjoner og andre helsetjenester vil være teknisk krevende.
Behovet for psykisk helsehjelp og oppfølging av sårbare innbyggere øker. Isolasjon, kulde og manglende mulighet for kontakt med pårørende skaper uro blant både barn, unge og voksne.
Kven deltok?
Frå kommunen deltok den kommunale kriseleiinga, som består av ordførar, varaordførar, kommunedirektør, assisterande kommunedirektør, kommunalsjefar og støttefunksjonar. I tillegg deltok representantar frå Røde Kors, Saniteten og Lions var også med på øvinga.
Målet med den breie deltakinga var å skape ei felles situasjonsforståing og byggje tillit og relasjonar mellom dei som vil måtte samarbeide i ei krise. Når aktørane kjenner kvarandre, rollene og ressursane før noko skjer, blir det lettare å samordne innsatsen når tida er knapp og situasjonen er uoversiktleg. Hareid kommune ser også at vi ikkje vil klare å stå i denne situasjonen utan hjelp frå dei frivillige organisasjonane og at innbyggarane sjølv tek større ansvar for seg og sine.
Vi må prioritere hardare enn i kvardagen
Øvinga viser at kommunen tidleg kan måtte gå over til redusert og prioritert drift. Tilgjengeleg personell må først brukast til å verne liv og helse, halde vatn og avløp i drift, gi nødvendig informasjon og følgje opp sårbare innbyggjarar. Skule, barnehage og andre tenester kan måtte samle drifta på færre stader, gi eit meir avgrensa tilbod eller avgi medarbeidarar til kritiske funksjonar. Oppgåver som ikkje er avgjerande for liv, helse eller grunnleggjande drift, kan bli utsette eller mellombels stansa heilt.
Innbyggjarane må vere førebudde på at dette kan få store og direkte konsekvensar for tenestene dei er vande med å få.
Du må også vere førebudd
Norske styresmakter anbefaler at flest mogleg skal kunne klare seg sjølve i éi veke. Det gir kommunen og naudetatane større høve til å hjelpe dei som treng det mest. Ein langvarig straumstans viser kvifor dette er nødvendig: Når oppvarming, lys, komfyr, lading, betaling og digitale tenester kan falle bort samtidig, må kvar husstand kunne dekkje dei mest grunnleggjande behova sine ei tid.
Start med det mest grunnleggjande: lagre drikkevatn, mat som toler lagring og kan lagast utan vanleg straumforsyning, nødvendige medisinar og førstehjelpsutstyr. Ha ei trygg løysing for varme, lys og matlaging utan straum, ein batteridriven DAB-radio, ladde batteribankar og litt kontantar. Tenk gjennom korleis du får og deler informasjon dersom straum, mobilnett og internett er borte. Avtal gjerne med familie, vener eller naboar korleis de kan hjelpe kvarandre.
Du treng ikkje ordne alt på éin gong. Nokre førebuingar er langt betre enn ingen. Bruk tida no til å sjå kva du har, kva du manglar og kven du kan samarbeide med. Når kommunen øver og innbyggjarane styrkjer eigenberedskapen sin, står lokalsamfunnet betre rusta dersom ei alvorleg hending råkar oss.
Les meir om eigenberedskap her.