Påska 2024:

Tenestene våre har reduserte opningstider i påskeveka. Les meir her.

Frådeling av eigedom

Frådeling av eigedom

Dersom eigar av ein eigedom ynskje å dele ein eigedom (matrikkeleining), må det søkast om løyve etter plan- og bygningslova. Ein slik søknad har to-trinns handsaming, først etter plan- og bygningslova, deretter etter matrikkellova. Du kan søke etter begge lover samtidig.

Kven kan få tenesta?

Grunneigarane (heimelshavarane) eller den som har fullmakt kan søkje om deling av grunneigedom.

Korleis får du tenesta/korleis søkjer du?

Ved deling av eigedom, krevst det søknad og rekvisisjon som skal vere underteikna av heimelshavarane ev. med fullmakt jf. matrikkellova § 9.

Kva skal søknaden innehalde?

5 ulike eigedomstyper i Noreg

Framgangsmåte ved frådeling av eigedom er ulik for dei ulike eigedomstypane.

Grunneigedom

Grunneigedom, også omtalt som tomt eller parsell, er den vanlegaste typen eigedom.
Grunneigedom er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom, strekkjer seg så langt nedover i grunnen, oppover i lufta og ut i sjøen som privat eigedomsrett rekk.

Frådeling av ny grunneigedom er omtalt i denne artikkelen.

Festegrunn

Festegrunn er ei del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til.

Dersom ein skal feste bort del av ei matrikkeleining for meir enn 10 år, må festegrunn matrikulerast.
Ny festegrunn er søknadspliktig etter plan- bygningslova og følger same saksgang som ny grunneigedom.

Det er huvudsakleg tre typar festegrunn:

  • Festetomt med eige bruksnummer. Dette er i praksis ei sjølvstendig grunneigedom som det er inngått festekontrakt på. Dette har etterkvart blitt ein vanleg form for festetomt og har ein sentral fordel for festaren ved at ein ved innløysing ikkje trenger ny oppmålingsforretning.
    Merk: Ved frådeling til festetomt med eige bruksnummer må ein krysse av på grunneigedom på rekvisisjonen.
  • Festetomt om er ein oppmålt tomt som har grenser i marka.
  • Punktfeste er ein spesiell form for festegrunn knyta til eit enkelt punkt ved bebyggelsen på tomta. Det spesielle med eit punktfeste er at det ikkje har eigedomsgrenser i marken.

Både festetomt og punktfeste får eige festenummer som er registrert under ein eigedoms gardsnummer og bruksnummer.

Frådeling av ny festegrunn er omtalt i denne artikkelen.

Anleggseigedom

Anleggeigedom er ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom.

Oppretting av ny anleggeigedom er omtalt i denne artikkelen.

Eigarseksjon

Seksjonering er ein måte å dele opp eigarinteressene i ein eigedom på, når vanleg tomtedeling er praktisk vanskeleg.
Seksjonering egnar seg blant anna for oppdeling av bustadblokker, horisontaldelte to- og firemannsbustader. Ein seksjon vil vere ein eigen juridisk eining som kan omsettast og belånast uavhengig av resten av eigedomen eller brukseiningane.

Sjå eiga artikkel om seksjonering.

Jordsameige

Jordsameige er der grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane.

Nytt jordsameige kan berre opprettast av jordskifteretten.

Saksgang

Gjeld for oppretting av grunneigedom, festegrunn og anleggseigedom.

Før søknad blir sendt til kommunen, må ein som regel nabovarsle tiltaket. Eventuelle merknader skal vere mottatt av ansvarleg søkar/tiltakshavar innan 2 veker etter at nabovarselet er sendt til partar dette vedkjem. Søknaden skal innehalde eventuelle innkomne merknader og ansvarleg søkar/tiltakshavar si utgreiing knytt til merknaden(ane) og eventuelle endringar i søknaden. Sjå også dibk.no

Når søknaden er registrert i kommunen, blir det gjennomført ein enkel gjennomgang av søknaden. Er det manglar, orienterar vi om dette. Er det behov for behandling/uttalar frå andre offentlege instansar, sørger kommunen for innhenting av desse.

Søknaden vurderast opp mot gjeldande planar og krav i plan- og bygningslova. Saksbehandlingstid for delingssaker er enten 3 eller 12 veker frå søknaden er komplett. Blir det søkt om frådeling av ein landbrukseigedom, må søknaden også behandlast av landbruksstyresmaktene i samsvar med  Jordlova § 12. Dette blir gjort i eiga sak før vedtak etter plan- og bygningslova.
Deling kan berre godkjennast dersom søknaden ikkje er i strid med gjeldande reguleringsplan/bebyggelsesplan eller krav i lova om tilfredsstillande veg, vatn, avløp, uteareal og hensiktsmessig størrelse og form. Er søknaden i strid med gjeldande plan (reguleringsplan, kommuneplanens arealdel), må søknaden handsamast som ei dispensasjonssak etter plan- og bygningslova sin §§ 19-1 og 19-2. Dersom det føreligg særlege grunnar, kan dispensasjon gjevast. Vedtaket blir fatta med heimel i plan- og bygningslova. Vedtaket blir sendt til søkaren med kopi til eventuelle partar som har hatt merknader til søknaden.

Når delingsløyve er gjeve og oppmålingsforretning er rekvirert er det neste steget å gjennomføre oppmålingsforretninga, dersom denne er rekvirert. Delingsløyve etter plan- og bygningslova faller bort dersom det ikkje er rekvirert oppmålingsforretning etter matrikkellova innan 3 år etter at løyve ble gjeve, eller dersom matrikkelføring vil vere i strid med matrikkellova.

Oppmålingsforretning

Saksbehandlingstid for oppmålingsforretning er normalt inntil 16 veker, men lenger om vinteren.
Dersom det er behov for hurtig frådeling eller utsett merking kan det søkjast om matrikulering utan fullført oppmålingsforretning (MUF). Matrikulering utan fullført oppmålingsforretning kan berre gjerast ved frådeling av grunneigedom.

Oppmålingsforretning er eit møte på staden (tomta, eigedomen) for å klarlegge og dokumentere eksisterande eigedomsgrenser og sette og avmerke nye. Ved eit punktfeste dokumenterer og merker ein sentralpunktet. Les meir i artikkelen om oppmålingsforretning.

Etter at oppmålingsforretning er halde, vil den nye eigedommen bli tinglyst. Kommunen sørger for tinglysing og utarbeiding av matrikkelbrev. Protokoll og matrikkelbrev over den nye eigedommen blir sendt til rekvirent og relevant utdrag av matrikkelen til dei partane som har fått endra grenser.

Når ein ny parsell er tinglyst og har fått eige gards- og bruksnummer, ev. festenummer, kan skøyte tinglysast på ny eigar.

Lover

Plan- og bygningslova
Matrikkelova
Matrikkelforskrifta
Jordlova